Forskningstemaer
Arbeid, trygd og utdanning
arbeidsløshet, utdanning og inntekt, pensjoner og trygdeordninger, sykefravær
Nyheter
Flynn effekten i IQ og tilbakegangen skyldes miljøfaktorer
Gjennom det tyvende århundre økte gjennomsnittlig IQ målt i en rekke befolkninger verden over, den såkalte Flynn-effekten. I Norge snudde utviklingen for fødselskullene født etter 1975. I et arbeide publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences viser Bernt Bratsberg og Ole Røgeberg at både oppgangen, snu-punktet og nedgangen også kan observeres mellom brødre innad i familier. Dette viser at årsakene bak utviklingen er miljøfaktorer som også påvirker søsken i samme familie ulikt, og utelukker dermed flere forklaringer som tidligere har blitt foreslått for utviklingen.
http://www.pnas.org/content/early/2018/06/05/1718793115
Cannabis og overdoser - På tide å undersøke potensielle kausalmekanismer
Hvor godt belegg har påstanden om at utvidet tilgang på cannabis reduserer overdosedødeligheten for opioider? Hva er potensielle kausalmekanismer - og hva slags forskning trenger vi for å avgjøre spørsmålet? Ole Røgeberg, Andreas Wahl Blomkvist og David Nutt har et brev i fagtidsskriftet Addiction der de drøfter dette.
https://onlinelibrary.wiley.com/doi/epdf/10.1111/add.14238
Kutt i sykelønna vil gjeninnføre et klasseskille i arbeidslivet.
Det er fullt mulig å få ned sykefraværet uten å gjøre sykelønnsordningen dårligere. Kutt i selve kompensasjonsgraden vil skape nye klasseskiller i arbeidslivet og motvirke en politikk innrettet mot bruk av gjenværende arbeidsevne. En slik politikk vil også være lite framtidsrettet stillet overfor et nytt arbeidsliv der grensene mellom arbeid og fritid viskes ut for mange arbeidstakere.
I Agenda Magasin 13.06.18 har Knut Røed skrevet en kronikk om sykelønnsordningen:
https://agendamagasin.no/kom…/er-sykelonnsordningen-for-god/
En ny og smartere sykelønnsordning?
Sykelønnsordningen bør legges om, slik at den i større grad oppmuntrer arbeidsgivere og arbeidstakere til å anstrenge seg for å få til en rask gjenopptagelse av arbeid, helt eller delvis, med eller uten tilpasninger til nedsatt arbeidsevne. Dette kan oppnås ved å forskyve arbeidsgiveres betalingsplikt fra korttidsfravær til langtidsfravær, og ved å gjøre sykepengeperiodens maksimale varighet avhengig av sykmeldingens grad. Vi mener en slik omlegging vii kunne bidra til redusere sykefraværet i Norge og motvirke utstøting fra arbeidsmarkedet. Dette kan oppnås uten å avvike fra prinsippet om full lønn under sykdom og uten å endre kostnadsdelingen mellom arbeidsgivere og folketrygden.
I Sammfunsøkonomen nr 1 2018 argumentere Simen Markussen og Knut Røed for en endring av når arbeidsgivere og folketrygden skal betale sykepenger.
http://www.frisch.uio.no/publikasjoner/pdf/Samfunnsokonomen_Markussen_Roed_1_2018.pdf
