Forskningstemaer
Arbeid, trygd og utdanning
arbeidsløshet, utdanning og inntekt, pensjoner og trygdeordninger, sykefravær
Nyheter
Postdoktor ved Frischsenteret
Frischsenteret søker en ny medarbeider med doktorgrad innen samfunnsøkonomi eller beslektede fag. Stillingen er en treårig postdoktor (Post Doc) på prosjektet «Effects of Child Welfare Services», finansiert av Norges Forskningsråd. Hovedformålet er å studere kort- og langsiktige effekter av ulike barneverntiltak for utsatte barn og unge, ved hjelp av norske registerdata. Innenfor rammen av prosjektets problemstillinger gis det stor frihet til å utføre forskning som er relevant for å bygge opp professorkompetanse.
Immigrasjon og sosial mobilitet
Nyeste versjon: Immigration and Social Mobility
Rapport: IZA DP No. 11904 Immigration and Social Mobility
Immigrasjon og sosial mobilitet:
Kronikk: Innvandringens bakside
Utviklingen går feil vei for dem som er oppvokst i de fattigste hjemmene – mye fordi de ikke er i arbeid. Forklaringen er hovedsakelig innvandringen.
I en kronikk i DN omtaler Simen Markussen funnene i rapporten "Immigrasjon og sosial mobilitet".
CREE forskere er referert i begrunnelsen for Nobels minnepris i økonomi 2018
Et av hovedkriteriene for tildeling av Nobels minnepris er at man har gjort arbeids som er banebrytende og som er blitt mye anvendt og videreutviklet senere. Ragnar Frisch fikk sammen med Jan Tinbergen i 1969 prisen «for å ha utviklet og anvendt dynamiske modeller for analyse av økonomiske prosesser», dvs. arbeid med økonometri. Trygve Haavelmo fikk i 1989 prisen for sitt banebrytende arbeid innenfor økonometrien.
William D. Nordhaus og Paul M. Romer delte prisen i 2018. Begge har utviklet teorier som er hyppig brukt av CREE-forskere. Nordhaus fikk prisen for sitt arbeide med «integrering av klimaendringer i langsiktige makroøkonomiske analyser.» Dette arbeidet har vært banebrytende og blitt anvendt og videreutviklet senere og i begrunnelsen for prisen blir det nevnt forskning som bygger videre på hans arbeid. Blant disse er arbeider av CREE forskerne Bård Harstad, Snorre Kverndokk og Christian Traeger.
CREE forskerne Christian Traeger (Økonomisk institutt, UiO) og Snorre Kverndokk (Frischsenteret) har inkludert terskelverdier og vippepunkter i makromodeller, mens Bård Harstad (Økonomisk institutt, UiO) har inkludert politisk økonomi elementer i modeller med klimaendringer.
Best å vokse opp i middels velstående nabolag!
I en ny studie undersøker Simen Markussen og Knut Røed hvilken betydning det nabolaget barn vokser opp i har for senere utdanning og arbeidsmarkedsutfall. Nabolag rangeres etter gjennomsnittsinntekten til den voksne befolkningen som til enhver tid bor der, og effektene på barn måles ved å sammenligne søsken som gjennom oppveksten har blitt eksponert for nabolag av ulik rang. Konklusjonen er at det målt ved effekt på skoleprestasjoner er best å vokse opp i nabolag med middels inntektsrang. Og det er ikke noe bedre å vokse opp i et veldig rikt enn i et veldig fattig nabolag. En mulig årsak til dette kan være at barn påvirkes positivt av ressurssterke naboer, samtidig som deres egen status og posisjon blir lavere i svært ressurssterke miljøer. Sagt på en annen måte: Det kan være bedre å være «en stor fisk i et lite vann» enn en «liten fisk i et stort vann». Funnene i denne studien tyder på at gjennomsnittlige skoleprestasjoner blir best hvis man sørger for en variert befolkningssammensetning i alle nabolag og minimerer graden av inntektssegregering. Studien viser imidlertid også at utviklingen de senere årene har gått i motsatt retning, dvs. at norske nabolag er blitt mer segregert.
http://ftp.iza.org/dp11684.pdf
Flynn effekten i IQ og tilbakegangen skyldes miljøfaktorer
Gjennom det tyvende århundre økte gjennomsnittlig IQ målt i en rekke befolkninger verden over, den såkalte Flynn-effekten. I Norge snudde utviklingen for fødselskullene født etter 1975. I et arbeide publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences viser Bernt Bratsberg og Ole Røgeberg at både oppgangen, snu-punktet og nedgangen også kan observeres mellom brødre innad i familier. Dette viser at årsakene bak utviklingen er miljøfaktorer som også påvirker søsken i samme familie ulikt, og utelukker dermed flere forklaringer som tidligere har blitt foreslått for utviklingen.
http://www.pnas.org/content/early/2018/06/05/1718793115
