Forside

Marte E. S. Ulvestad disputerer

Tidligere stipendiat på Frischsenteret, Marte Eline Soukup Ulvestad, vil torsdag 18. oktober 2018 forsvare sin avhandling «Sickness and disability benefits: The importance of workplaces, attitudes and nurture» for ph.d.-graden.

For ytterligere informasjon, se
Webside UiO

CREE forskere er referert i begrunnelsen for Nobels minnepris i økonomi 2018

Et av hovedkriteriene for tildeling av Nobels minnepris er at man har gjort arbeids som er banebrytende og som er blitt mye anvendt og videreutviklet senere. Ragnar Frisch fikk sammen med Jan Tinbergen i 1969 prisen «for å ha utviklet og anvendt dynamiske modeller for analyse av økonomiske prosesser», dvs. arbeid med økonometri.  Trygve Haavelmo fikk i 1989 prisen for sitt banebrytende arbeid innenfor økonometrien.

William D. Nordhaus og Paul M. Romer delte prisen i 2018. Begge har utviklet teorier som er hyppig brukt av CREE-forskere. Nordhaus fikk prisen for sitt arbeide med «integrering av klimaendringer i langsiktige makroøkonomiske analyser.» Dette arbeidet har vært banebrytende og blitt anvendt og videreutviklet senere og i begrunnelsen for prisen blir det nevnt forskning som bygger videre på hans arbeid.  Blant disse er arbeider av CREE forskerne Bård Harstad, Snorre Kverndokk og Christian Traeger.

CREE forskerne Christian Traeger (Økonomisk institutt, UiO) og Snorre Kverndokk (Frischsenteret) har inkludert terskelverdier og vippepunkter i makromodeller, mens Bård Harstad (Økonomisk institutt, UiO) har inkludert politisk økonomi elementer i modeller med klimaendringer.

Best å vokse opp i middels velstående nabolag!

I en ny studie undersøker Simen Markussen og Knut Røed hvilken betydning det nabolaget barn vokser opp i har for senere utdanning og arbeidsmarkedsutfall.  Nabolag rangeres etter gjennomsnittsinntekten til den voksne befolkningen som til enhver tid bor der, og effektene på barn måles ved å sammenligne søsken som gjennom oppveksten har blitt eksponert for nabolag av ulik rang. Konklusjonen er at det målt ved effekt på skoleprestasjoner er best å vokse opp i nabolag med middels inntektsrang. Og det er ikke noe bedre å vokse opp i et veldig rikt enn i et veldig fattig nabolag. En mulig årsak til dette kan være at barn påvirkes positivt av ressurssterke naboer, samtidig som deres egen status og posisjon blir lavere i svært ressurssterke miljøer. Sagt på en annen måte: Det kan være bedre å være «en stor fisk i et lite vann» enn en «liten fisk i et stort vann».  Funnene i denne studien tyder på at gjennomsnittlige skoleprestasjoner blir best hvis man sørger for en variert befolkningssammensetning i alle nabolag og minimerer graden av inntektssegregering. Studien viser imidlertid også at utviklingen de senere årene har gått i motsatt retning, dvs. at norske nabolag er blitt mer segregert.
http://ftp.iza.org/dp11684.pdf

Flynn effekten i IQ og tilbakegangen skyldes miljøfaktorer

Gjennom det tyvende århundre økte gjennomsnittlig IQ målt i en rekke befolkninger verden over, den såkalte Flynn-effekten. I Norge snudde utviklingen for fødselskullene født etter 1975. I et arbeide publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences viser Bernt Bratsberg og Ole Røgeberg at både oppgangen, snu-punktet og nedgangen også kan observeres mellom brødre innad i familier. Dette viser at årsakene bak utviklingen er miljøfaktorer som også påvirker søsken i samme familie ulikt, og utelukker dermed flere forklaringer som tidligere har blitt foreslått for utviklingen.
http://www.pnas.org/content/early/2018/06/05/1718793115

Cannabis og overdoser - På tide å undersøke potensielle kausalmekanismer

Hvor godt belegg har påstanden om at utvidet tilgang på cannabis reduserer overdosedødeligheten for opioider? Hva er potensielle kausalmekanismer - og hva slags forskning trenger vi for å avgjøre spørsmålet? Ole Røgeberg, Andreas Wahl Blomkvist og David Nutt har et brev i fagtidsskriftet Addiction der de drøfter dette.
https://onlinelibrary.wiley.com/doi/epdf/10.1111/add.14238

Kutt i sykelønna vil gjeninnføre et klasseskille i arbeidslivet.

Det er fullt mulig å få ned sykefraværet uten å gjøre sykelønnsordningen dårligere. Kutt i selve kompensasjonsgraden vil skape nye klasseskiller i arbeidslivet og motvirke en politikk innrettet mot bruk av gjenværende arbeidsevne. En slik politikk vil også være lite framtidsrettet stillet overfor et nytt arbeidsliv der grensene mellom arbeid og fritid viskes ut for mange arbeidstakere.

I Agenda Magasin 13.06.18 har Knut Røed skrevet en kronikk om sykelønnsordningen:
https://agendamagasin.no/kom…/er-sykelonnsordningen-for-god/