I april lanserte FNs klimapanel en rapport som ser på løsninger for å begrense klimaendringene på en bærekraftig måte. For selv om FNs generalsekretær António Guterres advarer om at klimakatastrofen er nær, kan den fortsatt avverges. Frisch forsker Snorre Kverndokk og CICERO forsker Elin Lerum Boasson har mange innspill til løsninger.
Til Websiden med UiO Podkast:
Tyrkia er en stor produsent av sement med nærmere 60 sementfabrikker. Innføringen av en karbontoll i EU vil påvirke EUs import av sement fra Tyrkia, og Tyrkia er derfor opptatt av mulighetene for å redusere klimagassutslippene fra denne sektoren. I den forbindelse ble Snorre Kverndokk invitert til å holde et foredrag for organisasjonen for tyrkisk sementproduksjon (Turkish Cement Manufacturers’ Association). Foredraget var et webinar holdt 20. april med tittelen "Opportunities for emission reductions in the production and use of cement", og bygger på et fellesarbeid med Oskar Vågerö and Eric Nævdal.
Denne uka kom den siste delrapporten fra FNs klimapanel. Å nå målet om maks 1,5 graders oppvarming kan virke håpløst, men vi gir oss ikke. I dagens forgård ser vi på konkrete klimatiltak, sektor for sektor.
Panelet:
Snorre Kverndokk - Seniorforsker ved Frichsenteret
Anja Røyne - Fysiker, Universitetet i Oslo
Sigrun Gjerløw Aaland - leder, miljøstiftelsen Zero
NRK Podkast:
https://radio.nrk.no/podkast/abels_taarn/l_b3d228bb-889b-4dc1-9228-bb889b0dc1d3
FNs klimapanels siste rapport viser at det er mulig å kutte utslippene dramatisk. Det trenger heller ikke å være så dyrt.
Sammen med de andre norske forfatterne av klimarapporten del 3 har klimaforskeren Snorre Kverndokk ved Frischsenteret skrevet en kronikk på NRK om inneholdet.
https://www.nrk.no/ytring/optimisme-a-spore-i-klimarapporten-1.15915215
FNs klimapanel (IPCC) presenterer ny kunnskap om hva som må til for å bremse klimaendringene.
Klimaforskeren Snorre Kverndokk ved Frischsenteret var en av forfatterne av rapporten.
Miljødirektoratets pressemelding:
Regjeringen vil styrke Norges evne til å håndtere fremtidige kriser. To ekspertgrupper skal komme med forslag om hvordan vi kan sikre oss enda bedre analyser og statistikk.
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/krise/id2905068/
Innvandrerandelene i den eldre befolkningen vil øke sterkt de nærmeste årene. Tradisjonelt har innvandrere fra lavinntektsland hatt en tilbøyelighet til å forlate arbeidslivet tidligere enn norskfødte, også betinget på yrkesdeltakelse fram til tidligpensjonsalder. Reformene av det norske pensjonssystemet kan ha bidratt til å endre på dette. Vi studerer effekter av AFP-reformen i privat sektor og finner at de positive arbeidstilbudsresponsene var sterkere for innvandrere fra lavinntektsland enn for norskfødte. Blant personer med antatt rett på privat sektor-AFP anslår vi at forskjellen i yrkesdeltakelse ved alder 63–66 år mellom innvandrere fra lavinntektsland og norskfødte ble redusert fra ni til ett prosentpoeng.
Frisch forskerne Bernt Bratsberg og Knut Røed har skrevet en artikkel om dette i Søkelys på arbeidslivet.
Regjeringen har satt ned et nytt ekspertutvalg som skal vurdere de samfunnsmessige konsekvensene av smittetiltakene. Utvalget ledes av Steinar Holden og Simen Markussen er med som utvalgsmedlem
Frisch forskerne Bernt Bratsberg og Oddbjørn Raaum har laget Frisch rapporten Underholdskrav, familieinnvandring og integrering for Utlendingsdirektoratet (UDI).
Klimavirkemidler på transport – hva skal til for å få aksept fra folk og bedrifter, og hvilke preferanser har de?
PLATON prosjektet som Frischsenteret er med i arranger workshop.
Tid: 10. nov. 2021 08:00–10:30,
Sted: Kulturhuset i Oslo
Sammen med forsker Anne-Sophie Crépin har Frischforsker Eric Nævdal fått Scandinavian Journal of Economics pris for beste artikkel i 2020.
Maria Hoen, Simen Markussen, og Knut Røed har utgitt artikkelen «Immigration and Economic Mobility» i Journal of Population Economics: https://link.springer.com/article/10.1007/s00148-021-00851-4
Artikkelen dokumenterer at innvandring til Norge over tid har bidratt til å redusere den sosiale mobiliteten blant norskfødte. Innvandring påvirker sosial mobilitet via endringer i det relative arbeidstilbudet. Studien viser at innvandrere fra lavinntektsland (inklusive Øst-Europa) typisk får jobb i yrker der norskfødte fra lavere sosiale lag er overrepresentert, mens innvandrere fra andre høyinntektsland får jobb i yrker der norskfødte fra høyere sosiale lag er overrepresentert. Ved å utnytte variasjonen i innvandringsmønstre over tid og på tvers av lokale arbeidsmarkeder dokumenteres det at innvandring fra lavinntektsland har bidratt til en relativ svekkelse av inntektsrang og inntektsnivå for personer født inn i fattige familier, mens personer født inn i rike familier kommer relativt sett bedre ut. Innvandring fra andre høyinntektsland virker motsatt, det medfører en relativ forbedring av inntektsrang og inntektsnivå for personer født inn i fattige familier. Men siden innvandringen fra lavinntektsland har vært vesentlig høyere enn innvandringen fra høyinntektsland har innvandringsmønsteret de siste tiårene alt i alt medført en svekkelse av den sosiale mobiliteten i Norge.
Frischforsker Karen Hauge har skrevet en kronikk for MEMU og OsloMet om Supported Employment, et tiltak tilbudt gjennom NAV for personer med nedsatt arbeidsevne.
-> Supported Employment: Ikke bedre enn andre oppfølgingstiltak fra NAV
Vår forskning viser at tiltaket Supported Employment ikke fikk flere med nedsatt arbeidsevne i arbeid enn de som hadde fått andre oppfølgingstiltak fra NAV.
Forskere ved NMBU, SSB, NAV, Columbia University (NYC) og Frischsenteret har siden koronakrisen start gitt ut flere arbeid som viser hvordan pandemien har påvirket arbeidsmarkedet i Norge.
Sysselsettingsutviklingen 2020 er det femte arbeidet. Den er skrevet av Bernt Bratsberg, Simen Markussen, Oddbjørn Raaum, Knut Røed (alle Frischsenteret) og Annette Alstadsæter (NMBU).
Det skal ikke lenger bare «lønne seg å jobbe», men også «lønne seg å ansette» dem som står utenfor arbeidslivet.
I en artikkel på Agenda Magasin skriver forsker Knut Røed om at med Sysselsettingsutvalgets ferske innstilling kan vi se kimen til en ny «arbeidslinje» i den norske velferdspolitikken. En arbeidslinje der det ikke bare handler om at det skal «lønne seg å jobbe». Men at det skal «lønne seg å ansette» dem som står utenfor.
Det er økende tilstrømning til uføretrygd, særlig blant unge. I en artikkel i Søkelyset på arbeidslivet studerer Simen Markussen og Knut Røed mulige årsaker til dette, og reiser spørsmål om vi har for lett for å ty til en sykdomsforståelse av de personlige utfordringene mange ungdommer møter. De studerer hvordan geografisk variasjon i sannsynligheten for å bli diagnostisert med et psykisk helseproblem samvarierer med ungdoms skoleresultater og senere suksess i arbeidslivet. Resultatene tyder på at stor grad av sykdomsorientering henger sammen med dårligere resultater i grunnskolen, lavere sannsynlighet for å fullføre videregående utdanning, høyere sannsynlighet for senere mottak av helserelatert trygdeytelse og lavere inntekt gjennom eget arbeid.
Artikkelen er åpent og gratis tilgjengelig for alle:
https://www.idunn.no/spa/2020/04/bidrar_
medikalisering_av_ungdom_til_utstoetning_fra_skole_og
I en artikkel i Tidsskrift for boligforskning studerer Øystein Hernæs, Simen Markussen og Knut Røed endringer i bosettingsmønsteret i norske nabolag de siste 25 årene (1993–2017). De finner tegn på at personer med lignende inntektsrang i den regionale inntektsfordelingen i økende grad har bosatt seg i samme nabolag etter årtusenskiftet, og at denne utviklingen har vært sterkest i Osloregionen og i byene rundt Oslofjorden.
Artikkelen er åpent og gratis tilgjengelig for alle: https://www.idunn.no/tidsskrift_for_boligforskning/2020/02
Artikkel om formueskatt omtalt i The Huffington Post
Artikkelen Does the Wealth Tax Kill Jobs? er skrevet av forskerne Marie Bjørneby (NMBU), Simen Markussen (Frischsentert) og Knut Røed (Frischsenteret) på grunnlag av arbeidet med utredningen til NFD.
Doktorgradsstipendiat Marie Bjørneby ved NMBU Handelshøyskolen forsker på skatt. Hun forklarer oss i denne podcasten mer om hva dette er for skatt og hvordan den påvirker samfunnet, bedriftene og de som må betale den.
Bjørneby er medforfatter på artikkelen Does the Wealth Tax Kill Jobs? som er skrevet sammen med forskerne Simen Markussen og Knut Røed på grunnlag av arbeidet med utredningen til NFD.
Av Sverre A.C. Kittelsen, dr.polit., direktør, Frischsenteret
BI-professor Ole Gjems-Onstad angriper Frischsenteret i et innlegg 29. oktober. Han påstår blant annet at «de mange åpenbare feilene svekker ikke bare omdømmet til senteret, men til forskning mer allment». Ole Gjems-Onstad påpeker ingen feil, men bidrar kun til mistenkeliggjøring av forskernes motiver.
forskning.no omtaler diskusjonen som har vært rundt formuesskattrapporten Does the Wealth Tax Kill Jobs levert av forskerne Marie Bjørneby, Simen Markussen og Knut Røed.
En ny utredning viser at bedriftseierens formuesskatt ikke har en negativ effekt på arbeidsplasser og investeringer. Snarere tvert imot.
På oppdrag for Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har Simen Markussen (Frischsenteret), Knut Røed (Frischsenteret) og Marie Bjørneby (Skatteforsk, NMBU) analysert virkningene av formuesskatt, med særlig fokus på små og mellomstore bedrifter. Formålet med analysen har vært å «bidra til en mer empirisk og faglig fundert debatt om formuesskatten». Den ferdige rapporten ble levert til departementet 14. september 2020.
Artikkelen Does the Wealth Tax Kill Jobs? er tilgjengelig som working paper (IZA DP No. 13766), og kan lastes ned her: http://ftp.iza.org/dp13766.pdf
Del 1 av rapporten levert til Departementet - En norsk oppsumering
Norge er et land med høy sysselsettingsrate og lav ledighet. Samtidig er en stor andel av befolkningen på helserelaterte ytelser.
I en artikkel i Søkelys på Arbeidslivet diskuterer Elisabeth Fevang ulike forklaringer bak den høye andelen på helserelaterte ytelser, og hvorfor denne andelen er høyere nå enn den var for noen tiår tilbake.
“Health economics for sustainable welfare systems”
-> Recordings from Virtual conference 9 July 2020.
Frischsenteret var medarrangør
