Publisert
8. des. 2020 16:02
Det er økende tilstrømning til uføretrygd, særlig blant unge. I en artikkel i Søkelyset på arbeidslivet studerer Simen Markussen og Knut Røed mulige årsaker til dette, og reiser spørsmål om vi har for lett for å ty til en sykdomsforståelse av de personlige utfordringene mange ungdommer møter. De studerer hvordan geografisk variasjon i sannsynligheten for å bli diagnostisert med et psykisk helseproblem samvarierer med ungdoms skoleresultater og senere suksess i arbeidslivet. Resultatene tyder på at stor grad av sykdomsorientering henger sammen med dårligere resultater i grunnskolen, lavere sannsynlighet for å fullføre videregående utdanning, høyere sannsynlighet for senere mottak av helserelatert trygdeytelse og lavere inntekt gjennom eget arbeid.
Artikkelen er åpent og gratis tilgjengelig for alle:https://www.idunn.no/spa/2020/04/bidrar_medikalisering_av_ungdom_til_utstoetning_fra_skole_og
Publisert
30. nov. 2020 16:17
I en artikkel i Tidsskrift for boligforskning studerer Øystein Hernæs, Simen Markussen og Knut Røed endringer i bosettingsmønsteret i norske nabolag de siste 25 årene (1993–2017). De finner tegn på at personer med lignende inntektsrang i den regionale inntektsfordelingen i økende grad har bosatt seg i samme nabolag etter årtusenskiftet, og at denne utviklingen har vært sterkest i Osloregionen og i byene rundt Oslofjorden.
Artikkelen er åpent og gratis tilgjengelig for alle: https://www.idunn.no/tidsskrift_for_boligforskning/2020/02
Publisert
13. nov. 2020 10:59
Publisert
9. nov. 2020 13:34
Publisert
4. nov. 2020 14:54
Mistenkeliggjør om forskeres motiver
Av Sverre A.C. Kittelsen, dr.polit., direktør, Frischsenteret
BI-professor Ole Gjems-Onstad angriper Frischsenteret i et innlegg 29. oktober. Han påstår blant annet at «de mange åpenbare feilene svekker ikke bare omdømmet til senteret, men til forskning mer allment». Ole Gjems-Onstad påpeker ingen feil, men bidrar kun til mistenkeliggjøring av forskernes motiver.
Aftenposten 4 nov 2020
Publisert
30. okt. 2020 09:41
Publisert
5. okt. 2020 11:31
En ny utredning viser at bedriftseierens formuesskatt ikke har en negativ effekt på arbeidsplasser og investeringer. Snarere tvert imot.
På oppdrag for Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har Simen Markussen (Frischsenteret), Knut Røed (Frischsenteret) og Marie Bjørneby (Skatteforsk, NMBU) analysert virkningene av formuesskatt, med særlig fokus på små og mellomstore bedrifter. Formålet med analysen har vært å «bidra til en mer empirisk og faglig fundert debatt om formuesskatten». Den ferdige rapporten ble levert til departementet 14. september 2020.
Artikkelen Does the Wealth Tax Kill Jobs? er tilgjengelig som working paper (IZA DP No. 13766), og kan lastes ned her: http://ftp.iza.org/dp13766.pdf
Del 1 av rapporten levert til Departementet - En norsk oppsumering
Publisert
24. sep. 2020 13:40
Norge er et land med høy sysselsettingsrate og lav ledighet. Samtidig er en stor andel av befolkningen på helserelaterte ytelser.
I en artikkel i Søkelys på Arbeidslivet diskuterer Elisabeth Fevang ulike forklaringer bak den høye andelen på helserelaterte ytelser, og hvorfor denne andelen er høyere nå enn den var for noen tiår tilbake.
-> Søkelys på arbeidslivet 03/2020
Publisert
14. juli 2020 10:01
Publisert
24. juni 2020 11:43
Publisert
9. juni 2020 09:20
Samarbeidsprosjektet CREEs sluttrapport er blitt godkjent av Norges forskningsråd. Nedenfor følger et utdrag fra Forskningsrådets tilbakemelding.
"Sluttrapporten til CREE gir en svært god oversikt over hva senteret har oppnådd i løpet av de siste 8 årene. Rapporten gir også innsikt i betydningen av endringene som skjedde underveis og en god analyse over de bredere effektene av senteret."
-> Final Report
-> Appendix
Publisert
25. mai 2020 17:11
https://doi.org/10.1016/j.labeco.2020.101818
Blog about the article:
In the spring of 2015, after having submitted my phd thesis, I attended an applied microeconometics course at the University of Oslo given by Monique de Haan, Tarjei Havnes and Edwin Leuven. I have previously blogged about a paper using the synthetic control method that grew directly out of that course. Now a second paper originating in a presentation in that course has been published: “Distributional effects of welfare reform for young adults: An unconditional quantile regression approach,” Labour Economics, Volume 65, August 2020. The article is open access.
-> The whole blog
Publisert
14. mai 2020 16:36
PLATON er Norges største samfunnsfaglige klimaforskningsprosjekt og skal hjelpe politikere og næringsliv i arbeidet med å gjøre Norge til et lavutsslippsamfunn.
Prosjektet er et sammarbeid med seks forskningsinstitusjoner og tredve brukerpartnere.
-> PLATONs webside
Publisert
7. mai 2020 16:06
Å sette vilkår for sosialhjelp til unge har tidligere hatt mange positive virkninger, men det er usikkert om ytterligere krav har samme virkning i dag.
Øystein Hernæs har en artikkel på Stat & Styring om temaet.
-> Stat & styring 01/2020 Vilkår for sosialhjelp
Publisert
7. mai 2020 15:53
Elisabeth Fevang, Simen Markussen og Knut Røed har publisert en rapport om Gråsoner i arbeidsmarkedet og størrelsen på arbeidskraftreserven.
-> Oppsumering og artikkel
Publisert
16. mars 2020 12:02
Publisert
27. jan. 2020 12:56
Publisert
14. jan. 2020 11:19
Simen Markussen innledet på NHOs Årskonferanse og foreslo nye og sterkere virkemidler for økt inkludering og sysselsetting.
-> NHO (YouTube) 8 jan 2020
Publisert
13. des. 2019 11:25
Publisert
11. okt. 2019 11:55
Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år bidrar til bedre oppfølging, men langt fra for alle, viser en ny rapport. Konstruktiv og tilpasset aktivitet er fortsatt en utfordring.I en kronikk på KommunalRapport skriver Øystein Hernæs om funnene i raporten "Aktivitetsplikt for unge mottakere av sosialhjelp: Delrapport 1"
-> Rapport hos Institutt for samfunnsforskning
-> Kronikk i KommunalRapport 11.10. 2019
Publisert
19. sep. 2019 11:46
I et vedlegg til Domstolkommisjonens første delrapport har Frischforskerne Finn Førsund og Sverre Kittelsen funnet signifikant produktivitetsfremgang for tingrettene i perioden 2009 til 2018. Metoden vurderer antall saker pr ansatt og tar hensyn til sakstyngden, men kan ikke fastslå om forskjeller skyldes kvalitet. De minste tingrettene har uutnyttede stordriftsfordeler og lavere produktivitetsvekst enn de større tingrettene, selv om også enkelte av de små tingrettene er effektive gitt deres størrelse.
Frisch Rapport 1/2019
Publisert
7. aug. 2019 12:02
Publisert
17. jan. 2019 11:59
