Nyheter

Publisert 21. juni 2022 11:40

The Economist skriver i en artikkel om paperet «Chinese aid and local corruption”, skrevet av forskerne Andreas Kotsadam (Frischsentert) og Ann-Sofie Isaksson (University of Gothenburg).
Artikelen -> https://www.frisch.uio.no/publikasjoner/?pubid=1405
Artikkelen undersøker om kinesisk bistandspraksis gir næring for korupsjon.

 

The Economist -> 
https://www.economist.com/special-report/2022/05/20/chinese-loans-and-investment-in-infrastructure-have-been-huge

Publisert 21. apr. 2022 15:19

I april lanserte FNs klimapanel en rapport som ser på løsninger for å begrense klimaendringene på en bærekraftig måte. For selv om FNs generalsekretær António Guterres advarer om at  klimakatastrofen er nær, kan den fortsatt avverges. Frisch forsker Snorre Kverndokk og CICERO forsker Elin Lerum Boasson har mange innspill til løsninger.

Til Websiden med UiO Podkast:

https://www.uio.no/om/aktuelt/universitetsplassen/podkast/episoder/hva-kan-vi-gj%C3%B8re-for-%C3%A5-unng%C3%A5-klimakatastrofe.mp3?vrtx=view-as-webpage

Publisert 21. apr. 2022 15:18

Tyrkia er en stor produsent av sement med nærmere 60 sementfabrikker. Innføringen av en karbontoll i EU vil påvirke EUs import av sement fra Tyrkia, og Tyrkia er derfor opptatt av mulighetene for å redusere klimagassutslippene fra denne sektoren. I den forbindelse ble Snorre Kverndokk invitert til å holde et foredrag for organisasjonen for tyrkisk sementproduksjon (Turkish Cement Manufacturers’ Association). Foredraget var et webinar holdt 20. april med tittelen "Opportunities for emission reductions in the production and use of cement", og bygger på et fellesarbeid med Oskar Vågerö and Eric Nævdal.

https://www.youtube.com/watch?v=RvQWIyTNEXs

Publisert 12. apr. 2022 11:01

Denne uka kom den siste delrapporten fra FNs klimapanel. Å nå målet om maks 1,5 graders oppvarming kan virke håpløst, men vi gir oss ikke. I dagens forgård ser vi på konkrete klimatiltak, sektor for sektor.

Panelet:

Snorre Kverndokk - Seniorforsker ved Frichsenteret
Anja Røyne - Fysiker, Universitetet i Oslo
Sigrun Gjerløw Aaland - leder, miljøstiftelsen Zero

NRK Podkast:

https://radio.nrk.no/podkast/abels_taarn/l_b3d228bb-889b-4dc1-9228-bb889b0dc1d3

Publisert 15. feb. 2022 14:34

Innvandrerandelene i den eldre befolkningen vil øke sterkt de nærmeste årene. Tradisjonelt har innvandrere fra lavinntektsland hatt en tilbøyelighet til å forlate arbeidslivet tidligere enn norskfødte, også betinget på yrkesdeltakelse fram til tidligpensjonsalder. Reformene av det norske pensjonssystemet kan ha bidratt til å endre på dette. Vi studerer effekter av AFP-reformen i privat sektor og finner at de positive arbeidstilbudsresponsene var sterkere for innvandrere fra lavinntektsland enn for norskfødte. Blant personer med antatt rett på privat sektor-AFP anslår vi at forskjellen i yrkesdeltakelse ved alder 63–66 år mellom innvandrere fra lavinntektsland og norskfødte ble redusert fra ni til ett prosentpoeng.

Frisch forskerne Bernt Bratsberg og Knut Røed har skrevet en artikkel om dette i Søkelys på arbeidslivet.

https://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.1504-7989-2022-01-01

Publisert 13. aug. 2021 11:00

Maria Hoen, Simen Markussen, og Knut Røed har utgitt artikkelen «Immigration and Economic Mobility» i Journal of Population Economics: https://link.springer.com/article/10.1007/s00148-021-00851-4

Artikkelen dokumenterer at innvandring til Norge over tid har bidratt til å redusere den sosiale mobiliteten blant norskfødte. Innvandring påvirker sosial mobilitet via endringer i det relative arbeidstilbudet. Studien viser at innvandrere fra lavinntektsland (inklusive Øst-Europa) typisk får jobb i yrker der norskfødte fra lavere sosiale lag er overrepresentert, mens innvandrere fra andre høyinntektsland får jobb i yrker der norskfødte fra høyere sosiale lag er overrepresentert. Ved å utnytte variasjonen i innvandringsmønstre over tid og på tvers av lokale arbeidsmarkeder dokumenteres det at innvandring fra lavinntektsland har bidratt til en relativ svekkelse av inntektsrang og inntektsnivå for personer født inn i fattige familier, mens personer født inn i rike familier kommer relativt sett bedre ut. Innvandring fra andre høyinntektsland virker motsatt, det medfører en relativ forbedring av inntektsrang og inntektsnivå for personer født inn i fattige familier. Men siden innvandringen fra lavinntektsland har vært vesentlig høyere enn innvandringen fra høyinntektsland har innvandringsmønsteret de siste tiårene alt i alt medført en svekkelse av den sosiale mobiliteten i Norge.

Publisert 17. juni 2021 15:12

Frischforsker Karen Hauge har skrevet en kronikk for MEMU  og OsloMet om Supported Employment, et tiltak tilbudt gjennom NAV for personer med nedsatt arbeidsevne.

-> Supported Employment: Ikke bedre enn andre oppfølgingstiltak fra NAV

Vår forskning viser at tiltaket Supported Employment ikke fikk flere med nedsatt arbeidsevne i arbeid enn de som hadde fått andre oppfølgingstiltak fra NAV.

Publisert 25. mai 2021 06:36

Forskere ved NMBU, SSB, NAV, Columbia University (NYC) og Frischsenteret har siden koronakrisen start gitt ut flere arbeid som viser hvordan pandemien har påvirket arbeidsmarkedet i Norge. 

Sysselsettingsutviklingen 2020 er det femte arbeidet. Den er skrevet av Bernt Bratsberg, Simen Markussen, Oddbjørn Raaum, Knut Røed (alle Frischsenteret) og Annette Alstadsæter (NMBU).

-> Sysselsettingsutviklingen 2020 (mai 2021) - PDF

Publisert 12. mars 2021 14:04

Det skal ikke lenger bare «lønne seg å jobbe», men også «lønne seg å ansette» dem som står utenfor arbeidslivet.

I en artikkel på Agenda Magasin  skriver forsker Knut Røed om at med Sysselsettingsutvalgets ferske innstilling kan vi se kimen til en ny «arbeidslinje» i den norske velferdspolitikken. En arbeidslinje der det ikke bare handler om at det skal «lønne seg å jobbe». Men at det skal «lønne seg å ansette» dem som står utenfor.

Agenda Magasin 12.03.21

Publisert 8. des. 2020 16:02

Det er økende tilstrømning til uføretrygd, særlig blant unge. I en artikkel i Søkelyset på arbeidslivet studerer Simen Markussen og Knut Røed mulige årsaker til dette, og reiser spørsmål om vi har for lett for å ty til en sykdomsforståelse av de personlige utfordringene mange ungdommer møter. De studerer hvordan geografisk variasjon i sannsynligheten for å bli diagnostisert med et psykisk helseproblem samvarierer med ungdoms skoleresultater og senere suksess i arbeidslivet. Resultatene tyder på at stor grad av sykdomsorientering henger sammen med dårligere resultater i grunnskolen, lavere sannsynlighet for å fullføre videregående utdanning, høyere sannsynlighet for senere mottak av helserelatert trygdeytelse og lavere inntekt gjennom eget arbeid.

Artikkelen er åpent og gratis tilgjengelig for alle:

https://www.idunn.no/spa/2020/04/bidrar_

medikalisering_av_ungdom_til_utstoetning_fra_skole_og

 

Publisert 30. nov. 2020 16:17

 I en artikkel i Tidsskrift for boligforskning studerer Øystein Hernæs, Simen Markussen og Knut Røed endringer i bosettingsmønsteret i norske nabolag de siste 25 årene (1993–2017). De finner tegn på at personer med lignende inntektsrang i den regionale inntektsfordelingen i økende grad har bosatt seg i samme nabolag etter årtusenskiftet, og at denne utviklingen har vært sterkest i Osloregionen og i byene rundt Oslofjorden.

Artikkelen er åpent og gratis tilgjengelig for alle: https://www.idunn.no/tidsskrift_for_boligforskning/2020/02

Publisert 9. nov. 2020 13:34

Doktorgradsstipendiat Marie Bjørneby ved NMBU Handelshøyskolen forsker på skatt.  Hun forklarer oss i denne podcasten mer om hva dette er for skatt og hvordan den påvirker samfunnet, bedriftene og de som må betale den.

Bjørneby er medforfatter på artikkelen Does the Wealth Tax Kill Jobs? som er skrevet sammen med forskerne Simen Markussen og Knut Røed på grunnlag av arbeidet med utredningen til NFD.

-> Podcast NMBU-PODDEN: 4. Hva er egentlig formuesskatt?

Publisert 4. nov. 2020 14:54

Mistenkeliggjør om forskeres motiver

Av Sverre A.C. Kittelsen, dr.polit., direktør, Frischsenteret

BI-professor Ole Gjems-Onstad angriper Frischsenteret i et innlegg 29. oktober. Han påstår blant annet at «de mange åpenbare feilene svekker ikke bare omdømmet til senteret, men til forskning mer allment». Ole Gjems-Onstad påpeker ingen feil, men bidrar kun til mistenkeliggjøring av forskernes motiver.

Aftenposten 4 nov 2020