­
English

Velferdsstatens barn: en gjeng latsabber?

Forfattere:

Markussen, Simen

År:

2008

Referanse:

Andre tidsskrift
Røst Helse, Radikalt Økonominetterks tidsskrift, 1/2008

Summary

Avisene er fulle av overskrifter som ”Unge arbeidstakere er fraværsverstinger”, ”Velferden gjør oss usolidariske”, ”Trygdeordningen i Norge er for god”, ”Tror terskelen for å ta fri er lavest blant unge”.1 Det er to budskap i dette. Det ene er det samme som Sokrates sa for mer enn 2000 år siden, nemlig at ungdommen er udugelig. Det andre er at velferdsstaten på sikt graver sin egen grav ved at den ødelegger sine barn. Min generasjon, som har vokst opp med en stat som har ansvar for oss fra vugge til grav, som tar seg av våre barn og våre foreldre og som betaler oss selv om vi er hjemme fra jobb, har blitt slappe, late og bortskjemte. Også i økonomisk faglitteratur har denne problemstillingen dukket opp. Flere forskere har jobbet med teorimodeller der ens holdninger påvirkes av andres holdninger. Da holder det at noen slappfisker skulker jobben – tar en tredagers. I neste omgang tenker vi andre at når han gjør det, skal jeg også – og så er spiralen mot velferdsstatens kollaps i gang. I denne artikkelen skal jeg forsøke å gå disse hypotesene litt nærmere etter i sømmene. Jeg kommer på ingen måte til å kunne konkludere, men jeg håper og tror likevel at reisen kan være spennende i seg selv.

Prosjekt info:

Oppdragsgiver: Norges forskningsråd
Oppdragsgivers prosjektnr.:
Frisch prosjekt: 1134 - En levedyktig velferdsstat