­
English

Congestion pricing, air pollution, and individual-level behavioural responses

Lenke til artikkel:

[PDF]

Forfattere:

Isaksen, Elisabeth T., Bjørn G. Johansen

År:

2021

Referanse:

Andre skrifter
Grantham Research Institute on Climate Change and the Environment Working Paper No. 362

Sammendrag

Privatbilisme bidrar til både økte klimagassutslipp og høyere konsentrasjoner av lokal luftforurensning. Mer ambisiøse tiltak innenfor transportsektoren er nødvendige for å overholde klimamålene i Parisavtalen, og for å holde lokal luftkvalitet innenfor anbefalte og lovpålagte grenseverdier. Samtidig er det ofte stor politisk motstand mot restriktive transporttiltak, hvor uheldige fordelingseffekter gjerne blir trukket fram. På tross av dette er det lite kunnskap om hvem som blir påvirket av restriktive transporttiltak, og hvordan husholdninger tilpasser seg tiltakene.

Denne artikkelen bidrar til å tette noen av kunnskapshullene, ved å benytte kvasieksperimentelle metoder til å analysere effektene av en rushtidsavgift som ble innført i Bergen i 2016. Rushtidsavgiften førte til en økning i bompengetakstene fra 25 til 45 kroner i rushtiden for diesel- og bensinbiler, mens elbiler var unntatt bompenger i perioden vi analyserer. Tiltaket gav bilister et økonomisk insentiv til å (1) kjøre mindre inn til Bergen sentrum; (2) kjøre på andre tidspunkter enn i rushtiden; og (3) bytte fra diesel- eller bensinbil til elbil.

For å kvantifisere effektene av rushtidsprisingen har vi samlet inn data fra ulike kilder. Vi måler trafikkvolum ved å se på antall bompasseringer til og fra Bergen sentrum, målt i 15-minuttersintervaller. For å måle effekten på luftforurensning bruker vi timesdata for luftkonsentrasjoner av nitrogendioksid (NO2, en avgass fra forbrenningsmotorer) og svevestøv (PM10, partikler fra slitasje på veg, dekk og bremseklosser). Vi måler effekter på elbilhold ved å ta i bruk detaljerte registerdata for bileierskap. Ved å koble husholdninger til bosted, og arbeidere til arbeidsplass, vet vi hvorvidt personer må passere bomringen på vei til jobb.

Vi estimerer at nedgangen i trafikk gjennom bomringen er på ca. 14% i rushtiden og 4.8% i snitt over døgnet. Det viktigste for luftforurensning er imidlertid trafikknedgangen i perioder med kø, og vi finner at reduksjonen i NO2-konsentrasjoner i Bergen sentrum er 11% i rushtiden, og 6,5% over hele døgnet. Vi finner en tilsvarende effekt for PM10, men disse estimatene er for usikre til å trekke tydelige konklusjoner. Videre finner vi at rushtidsavgiften økte sannsynligheten for å anskaffe elbil innen utgangen av 2017 med 4.2 prosentpoeng. Dette forklarer rundt 1/3 av økningen i elbileierskap observert hos denne gruppen. Reduksjonen i eierskap av diesel- eller bensinbiler er av samme størrelsesorden, noe som betyr at rushtidsavgiften verken førte til flere eller færre biler totalt sett. Det er imidlertid store forskjeller i hvorvidt husholdninger tilpasser seg rushtidsavgiften ved å kjøpe elbil. Eksempelvis er effekten tilnærmet null for femtedelen av husholdningene med lavest inntekt, mens den er 7 prosentpoeng for femtedelen med høyest inntekt. En mulig forklaring på dette er at lavinntekts-husholdninger ikke har råd til å kjøpe seg elbil, på tross av at det kan lønne seg økonomisk på lang sikt. Ved å se alle estimatene i sammenheng kan vi si noe om totaleffekten av rushtidsprising. Totalt sett finner vi at nytten overstiger kostnaden med en faktor på tre.

Nøkkelord:

air pollution, electric vehicles, transportation policies, congestion charging

JEL:

C33, H23, Q53, Q55, Q58, R41, R48

Prosjekt info:

Oppdragsgiver: NFR via CICERO
Oppdragsgivers prosjektnr.: 295789
Frisch prosjekt: 3186 - PLATON

Oppdragsgiver: NFR via TØI
Oppdragsgivers prosjektnr.: 302059
Frisch prosjekt: 3643 - Transport, ulikhet og politisk motstand