­
English

The Transition to Carbon Capture and Storage Technologies

Lenke til artikkel:

[PDF]

Forfattere:

Golombek, Rolf, Greaker, Mads, Kverndokk, Snorre, Ma, Lin

År:

2021

Referanse:

Andre skrifter
CESifo Working Paper No. 9047

Sammendrag

Hvordan utnytte potensialet forkarbonfangstteknologier?
Ifølge det internasjonale energibyrået IEA, bør det være omfattende bruk av karbonfangstteknologier for å nå ambisiøse internasjonale klimamål. I en IEA studie som viser en kostnadseffektiv bane for å nå Paris-målene, er global kapasitet for karbonfangstteknologier i kraftsektoren på 1500 MtCO2 i 2040. Dette er mer enn 99,5 prosent høyere enn dagens kapasitet.

Det er mange forhold som kan forklare at karbonfangst nesten ikke brukes globalt, bl.a. at karbonfangstteknologier kan være dyre, prisen på å slippe ut CO2kan være for lav, og politikere og befolkningen kan være redde for lekkasjer fra CO2-lagring.

Barrierer i verdikjeden for karbonfangst
Den lave utbredelsen av karbonfangstteknologier kan også avspeile barrierer i verdikjeden for karbonfangst (fangst, transport og lagring). Denne hypotesen undersøkes av Rolf Golombek, Mads Greaker, Snorre Kverndokk og Lin Ma i «The transition to Carbon Capture and Storage Technologies».

I studien tas det hensyn til viktige trekk ved verdikjeden for karbonfangst, bl.a. at bedrifter må investere i fangstutstyr og at terminaler må investere i infrastruktur for å kunne motta fanget CO2 og transportere denne videre til et deponi. Disse to investeringsbeslutningene påvirker hverandre: Jo flere bedrifter som investerer i fangstutstyr, jo mer lønnsomt blir investeringer i mottakeranlegg.

I tillegg til denne nettverkseffekten tas det hensyn til at mottakerterminaler er lokale monopoler og derfor krever en høy pris av bedrifter som levere fanget CO2.

Prisen for CO2 er for lav
I en numerisk spesifikasjon av modellen, finner forskergruppen at den lave utbredelsen av karbonfangstteknologier avspeiler at prisen for CO2 er for lav. Hvis imidlertid myndighetene innfører en skatt på CO2-utslipp som er lik den samfunnsøkonomiske kostnaden ved utslipp, men bruker ingen andre virkemidler for å korrigere for lokale monopoler og nettverkseffekter, kan investeringene i karbonfangstanlegg bli lavere enn det som er samfunnsøkonomisk gunstig, mens investeringene i terminalanlegg kan bli høyere enn det som er samfunnsøkonomisk gunstig. En samfunnsøkonomisk riktig utbygging av karbonfangstteknologier krever at en høy pris på CO2-utslipp suppleres med flere andre virkemidler.

Nøkkelord:

Carbon capture and storage, indirect network effects, Salop circle, carbon tax, market imperfections, tipping points

JEL:

H23, L13, L51, Q35, Q38

Prosjekt info:

Oppdragsgiver: Norges forskningsråd
Oppdragsgivers prosjektnr.: 209698
Frisch prosjekt: 3100 - Oslo Center for Research on Environmentally friendly Energy (CREE)

Oppdragsgiver: NFR via CICERO
Oppdragsgivers prosjektnr.: 295789
Frisch prosjekt: 3186 - PLATON