­
English

The Norwegian NDC Scheme: Balancing Risk Sharing and Redistribution

Lenke til artikkel:

[PDF]

Forfattere:

Stølen, N.M., Fredriksen, D., Hernæs, E., Holmøy, E.

År:

2019

Referanse:

Andre skrifter
Discussion Paper No. 1905, World Bank Group

Sammendrag

Offentlige pensjonssystemer er under press i mange land. I den typer offentlig pensjonssystemer som Norge hadde før pensjonsreformen i 2011, var det ingen kopling mellom ytelser på den ene siden og skatter på den andre siden. Når levealderen øker slik som i Norge og i mange andre land, vil utbetalingen øke i takt med antall pensjonister og ytelsesnivået uten at statens inntekter øker som følge av dette. Pensjonssystemet hadde heller ingen insentiver for den enkelte til å arbeide lengre når levealderen økte.

En måte å kople inntekter og utgifter i pensjonssystemet er å lage «fiktive innskudd» i form av rettigheter som opptjenes, med staten som garantist for ytelser, uten at det er noe konkret fond i pensjonssystemet. I stedet for et fond som skal dekke ytelsene når pensjonen skal utbetales, er det i det nye norske systemet en kopling mellom personenes opptjening, det årlige pensjonsnivået, uttakstidspunkt og forventet levealder. Dette ivaretar en del av koplingen mellom «innskudd» og utbetaling, ved å spre en gitt opptjening utover leveårene. Det er en kopling på individ- og livsløpsnivå. På kort sikt er det ingen kopling mellom statens inntekter og ytelser til pensjonistene. Løpende pensjoner må dekkes av løpende offentlige inntekter.

I et stort prosjekt organisert av Verdensbanken, «Progress and Challenges of Nonfinancial Defined Contribution Schemes» (NDC), er pensjonssystemer av denne typen analysert for en rekke land. Norge har deltatt ved et samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Frischsenteret. Bøker med alle bidragene kommer i 2020, mens den norske studien kom ut i 2019 som et diskusjonsnotat fra Verdensbanken, referert nedenfor.

Den norske reformen hadde som hovedformål å bedre den langsiktige økonomiske bærekraften, oppmuntre til arbeid og bevare fordelingsprofilen. Analyser uført i Statistisk sentralbyrå med en mikroøkonomisk modell, tyder på at dette i stor grad har blitt oppnådd. En viktig faktor bak dette er økt arbeidsinnsats som følge av sterkere økonomiske insentiver til å arbeide, blant annet ved at avkortingen av pensjon mot arbeidsinntekt er fjernet. Det er også en garantert minimumspensjon, og inntekter utover 6 ganger grunnbeløpet teller ikke når pensjonene beregnes.

Prosjekt info:

Oppdragsgiver: Norges Forskningsråd
Oppdragsgivers prosjektnr.: 270875
Frisch prosjekt: 1673 - Inequality and social sustainability of the Norwegian pensjon system after the reform