­
English

Hva er framtiden for CCS?

Lenke til artikkel:

[PDF]

Forfattere:

Golombek, R., M. Greaker og S. Kverndokk

År:

2019

Referanse:

Samfunnsøkonomen

5, 54-65

Sammendrag

Karbonfangst og lagring (CCS) har i mange studier blitt framhevet som en viktig teknologi for å nå klimamålsettingene i Parisavtalen på en kostnadseffektiv måte. Likevel har utviklingen og implementeringen av CCS-teknologier de siste årene ikke tatt av. Dette kan eksemplifiseres ved Stoltenberg-regjeringens månelandingsprosjekt fra 2007 som ennå ikke har ført til et fullskalaanlegg for CCS i Norge.

CCS omfatter tre aktiviteter; fangst, transport og lagring. Det fins tre ulike teknologier for karbonfangst fra kraftverk: pre-combustion, post-combustion og oxy-fuel. De to første er prosesser som tar bort CO2 enten før eller etter forbrenningsprosessen (pre-combustion versus post-combustion), mens med den siste teknologien blir det fossile brenslet brent med rent oksygen istedenfor luft. Post-combustion teknologien kan brukes i eksisterende kraftverk og industrianlegg, mens de to andre teknologiene kun kan brukes i nybygde anlegg.

Det andre trinnet i CCS er å transportere CO2 til lagringsstedet. Transport kan skje med skip eller i rør. Teknologien for lagring av CO2 er i utgangspunktet gammel: Equinor (tidligere Statoil) etablerte allerede i 1996 lagring av CO2 på Sleipnerfeltet i Nordsjøen, og senere har det blitt lagret CO2 på Snøhvitfeltet.

I artikkelen stilles det spørsmål om eksisterende og forventet CCS-kapasitet i tråd med nødvendig kapasiteter for å nå togradersmålet. IEA har utviklet et scenario, Sustainable Development Scenario (SDS), som angir en konsistent, kostnadseffektiv bane som er forenlig med Paris-avtalen, bærekraftig vannforbruk og målsettinger om luftkvalitet. I SDS er andelen av samlet energiproduksjon som er fossilbasert, fallende over tid; fra 81% i 2017 til 60% i 2040. Samtidig øker andelen fossilbasert energiproduksjon som har CCS- teknologi fra 0% i 2017 til 10% i 2040. I SDS er fangstkapasiteten i kraftsektoren 350 millioner tonn CO2 i 2030 og 1500 millioner tonn i 2040. Fangsttallene i SDS er himmelhøyt over den nåværende årskapasiteten i kraftsektoren på 2,4 millioner tonn CO2. Også innenfor industri og energitransformasjon er det er klart misforhold mellom dagens kapasitet (28 millioner tonn, se ovenfor) og SDSkapasiteten i 2030 (500 millioner tonn) og 2040 (1600 millioner tonn). Det kan være flere årsaker til at CCS ikke har lykkes i like stort omgang som man trodde for 10-15 år siden. I artikkelen løftes det fram to grunner som i liten grad har vært drøftet i faglitteraturen. En mulighet er at det kan være ukorrigerte markedsimperfeksjoner i de tre markedene som utgjør CCS-systemet (fangst, transport og lagring), som kan ha hemmet utbyggingen av CCS. Videre kan CCS ha blitt rammet av dagens virkemiddelbruk i klimapolitikken. Myndighetene benytter mange virkemidler for å nå togradersmålet, f.eks. CO2-prising (avgifter eller omsettbare kvoter), subsidier på fornybar energi og direkte reguleringer. For gitte mål påvirker ett sett med virkemidler størrelsen på de andre virkemidlene som må implementeres for å nå målsettingene. Hvis det f.eks. er utstrakt satsing på fornybar energi, vil dette senke CO2-prisen som må til for å nå utslippsmålene, og de finansielle insentivene til industrien for å investere i CCS vil bli mindre. Til slutt i artikkelen drøftes hvorvidt CCS kan bli en varig løsning, dvs. at teknologien er viktig både for å nå og stabilisere utslippene slik at de på veldig lang sikt harmonerer med togradersmålet, eller om CCS kun er en midlertidig løsning, dvs. CCS bør inngå i teknologipakken på vei mot togradersmålet, men ikke være del av en varig løsning for å holde togradersmålet. Etter forfatternes mening er dette et viktig spørsmål dersom samfunnet må kanalisere mye midler til forskning og utvikling (FoU) før CCS kan tas i bruk.

Prosjekt info:

Oppdragsgiver: Norges forskningsråd
Oppdragsgivers prosjektnr.: 209698
Frisch prosjekt: 3100 - Oslo Center for Research on Environmentally friendly Energy (CREE)