­
English

Effektivitets- og produktivitetsanalyse av norske tingretter

Lenke til artikkel:

[PDF]

Forfattere:

Førsund, Finn R. og Sverre A.C. Kittelsen

År:

2019

Referanse:

Frisch Rapport
Nummer i serie: 1

Sammendrag

Produktiviteten og effektiviteten til de norske tingrettene analyseres med datainnhyllingsmetoden DEA, som ser på sammenhengen mellom ressursbruk og tjenesteproduksjon. Metoden sammenligner de enkelte domstolene opp mot de som får størst tjenesteproduksjon ut av ressursene (beste praksis), og resultatene gis statistisk utsagnskraft ved bruk av «bootstrapping». Data for 62 tingretter i 10 år er gjort tilgjengelig fra Domstolsadministrasjonen gjennom Domstolkommisjonens sekretariat. Ressursbruken er målt som bemanning av hhv dommere og andre saksbehandlere, mens tjenesteproduksjonen er aggregert til 4 sakstyper. Tvistesaker, Meddomssaker og Enedomssaker er vektet etter resultatene av en regresjonsmodell for timebruk basert på antall sakkyndige, tolker, parter og vitner, mens Andre saker er vektet etter ressurskartleggingen fra 2007. Resultatene viser en gjennomsnittlig faktoreffektivitet på ca. 81% mens skalaeffektiviteten i snitt er ca. 92%. Det er særlig en del tingretter med mindre enn 15 stillinger som er lite skalaeffektive og som derfor har lav produktivitet. Det er likevel også noen små tingretter med høy produktivitet. Resultatene tyder på uutnyttede stordriftsfordeler blant de minste enhetene, men ingen skalafordeler utover middels store tingretter. Produktivitetsforbedringen gjennom de 10 årene 2009-2018 er estimert til ca. 15% (median), men med betydelig variasjon mellom tingrettene. Igjen er det en del av de minste enhetene som viser svakest utvikling over tide, selv om enkelte små også har hatt høy produktivitetsvekst.

Prosjekt info:

Oppdragsgiver: Domstolkommisjonen (JD)
Oppdragsgivers prosjektnr.:
Frisch prosjekt: 2721 - Effektivitetsanalyse av de norske domstolene

ISBN:

978-82-7988-275-6

Finansiering:

Domstolkommisjonen