Phasing out nuclear power in Europe

Abstract:

We explore the impact of an EU-wide nuclear phase-out by 2030 provided the EU energy and climate policy for 2030 is implemented. Using a numerical simulation model of the European energy industry (LIBEMOD), we find that a complete nuclear phase-out in Europe by 2030 has a moderate impact on total production of electricity (4 percent reduction) and only a tiny impact on total consumption of energy. Lower nuclear production is to a large extent replaced by more gas power and bio power. Whereas the 2030 EU target for the renewable share in final energy demand is (at least) 27 percent, we find that after a nuclear phase-out the renewable share is 29 percent. Total annual cost of a nuclear phase-out corresponds to 0.5 percent of GDP in Europe.


Abstract in Norwegian:

Utfasing av atomkraft

Sammendrag:

I 2011 ble et kraftverk på nordkysten av Japan (Fukushima) rammet av jordskjelv. Den påfølgende tsunamien var større en kraftverket var dimensjonert for å tåle. Anleggets kjølesystem ble derfor satt ut av spill, og reaktorkjernen ble overopphetet og delvis nedsmeltet. Alle japanske atomkraftverk ble raskt stengt. I Europa var reaksjonene på atomkraftulykken varierende. Tyskland besluttet å stenge sine syv eldste atomkraftanlegg, samt fase ut øvrige atomkraftverk innen 2022. Belgia besluttet å fase ut tre atomkraftverk i 2015, samt fase ut øvrige anlegg innen 2025. I Frankrike, der atomkraft har en markedsandel på rundt 75 prosent, har det kommet signaler om at atomkraftens markedsandel skal reduseres til 50 prosent innen 2025. Andre land, spesielt i Øst-Europa, har ikke skrinlagt sine utbyggingsplaner, men mangler finansiering. 

I et prosjekt finansiert av CREE og EU kommisjonen (ENTRACTE) har vi studert virkninger i de europeiske energimarkedene hvis alle land i Europa følger strategien til Tyskland og Belgia om å fase ut all atomkraft. Vi sammenlikner de europeiske energimarkedene i 2030 i tilfellet der atomkraftkapasitetene er i samsvar med dagens planer for utbygging og utfasing av atomkraft med et hypotetisk tilfelle der all atomkraft i alle (30) europeiske land er utfaset. Vi har lagt til grunn at EUs nylig vedtatte energi- og klimapolitikk for 2030 blir implementert, dvs. utslippene av drivhusgasser skal i 2030 være 40 prosent lavere enn i 1990, og fornybarandelen i sluttkonsumet av energi er minst 27 prosent.

Vi har benyttet den numeriske energimarkedsmodellen LIBEMOD til å studere virkninger av en fullstendig utfasing av atomkraft. Denne modellen beskriver energimarkedene i 30 Europeiske land, samt interaksjonen mellom landene gjennom handel med energi. Modellen dekker alle energivarer (flere typer kull, naturgass, olje, flere typer bioenergi og elektrisitet), og bestemmer utvinning, investeringer, produksjon, handel og konsum av energi, samt et konsistent sett av markedsklarerende priser. Produksjon av elektrisitet kan utføres med en rekke teknologier; kullkraft, gasskraft, oljekraft, biokraft, vannkraft, vindkraft, solkraft og atomkraft (som blir faset ut). Tilgangen til ressurser og karakteristiske trekk ved elektrisitetsteknologier varierer mellom land.

Når atomkraft fases ut reduseres tilbudet av kraft, og prisen på kraft stiger. Dette gir insentiver til å investere i andre elektrisitetsteknologier. Dermed stiger elektrisitetsproduksjonen og prisen på elektrisitet faller. Et sentralt spørsmål blir derfor hvor mye kraftproduksjonen alt i alt vil falle, samt hvilke teknologier som fyller opp (deler av) produksjonsnedgangen når EU implementerer sin klima- og energipolitikk for 2030. Vi finner at en atomkraftutfasing gir kun en marginal reduksjon i samlet produksjon av elektrisitet. Bortfallet av atomkraft fylles opp av gasskraft og fornybar kraftproduksjon, spesielt biokraft.

Published June 21, 2017 9:59 AM - Last modified July 26, 2017 8:22 AM