Frischseminar: Taran Fæhn

Hva koster klimakuren? Makroanalyse av 50% utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor i 2030

Zoom -> https://frisch-no.zoom.us/j/69747054258?pwd=V0w0YmJTTWR0cGd3eHpERDZiZTZodz09

Norge har ambisiøse mål i klimapolitikken, og kostnadene ved å nå dem kan være høye. Desto viktigere er det at politikerne har kunnskap om hva som driver kostnadene og hvordan utslippskuttene kan bli så billige som mulig. Klimakur 2030 er et oppdrag fra regjeringen om å utrede tiltak og virkemidler i klimapolitikken mot 2030. Statistisk sentralbyrå fikk et særskilt mandat om å analysere de samfunnsøkonomiske kostnadene ved et 50 prosents utslippskutt i 2030 i ikke-kvotepliktig sektor innenlands fra 2005-nivået. I analysen benyttes den generelle likevektsmodellen SNOW.

Den samfunnsøkonomiske kostnaden ved klimapolitikk oppstår som direkte respons på virkemiddelbruken, for eksempel ved at en klimaavgift påfører den enkelte aktør kostnader. Vi finner at avgiften som må til overstiger 3000 kr/tonn redusert CO2-ekvivalent. I tillegg samspiller klimapolitikken med allerede eksisterende politiske inngrep i resten av økonomien. Vi finner at særlig to slike samspill bidrar til velferdskostnadene ved å innføre en uniform pris på ikke-kvotepliktige utslipp. For det første forsterker utslippsprisen vridningseffektene som allerede eksisterer som følge av arbeidsbeskatning. For det andre forsterkes valget av elbil fremfor bensin- og dieselbil, noe som er samfunnsøkonomisk uheldig i en økonomi som alt er preget av sterke virkemidler for økt elbilbruk.

Vi finner at målet om 50% utslippsreduksjon i ikke-kvotepliktig sektor påfører samfunnet et velferdstap på 0,8%. Om lag halvparten av dette skyldes samvirket med eksisterende kiler. Dersom provenyet fra utslippsprisingen blir benyttet til å redusere skattekilen på arbeid, vilde samfunnsøkonomiske kostnadene falle til om lag det halve.

Publisert 25. aug. 2020 09:11 - Sist endret 21. sep. 2020 07:34