Samarbeidsprosjektet CREEs sluttrapport er blitt godkjent av Norges forskningsråd. Nedenfor følger et utdrag fra Forskningsrådets tilbakemelding.
"Sluttrapporten til CREE gir en svært god oversikt over hva senteret har oppnådd i løpet av de siste 8 årene. Rapporten gir også innsikt i betydningen av endringene som skjedde underveis og en god analyse over de bredere effektene av senteret."
-> Final Report
-> Appendix
https://doi.org/10.1016/j.labeco.2020.101818
Blog about the article:
In the spring of 2015, after having submitted my phd thesis, I attended an applied microeconometics course at the University of Oslo given by Monique de Haan, Tarjei Havnes and Edwin Leuven. I have previously blogged about a paper using the synthetic control method that grew directly out of that course. Now a second paper originating in a presentation in that course has been published: “Distributional effects of welfare reform for young adults: An unconditional quantile regression approach,” Labour Economics, Volume 65, August 2020. The article is open access.
Vi risikerer at rådet om å bli hjemme når man er syk, ikke blir etterfulgt om man taper penger på å følge det. En sjenerøs sykelønnsordningsordning fra dag 1 av sykefraværet, slik vi har i Norge, er en god forsikring mot spredning av smitte.
Elisabeth Fevang (Frisch) har, sammen med Svenn-Erik Mamelund (Arbeidsforskningsinstituttet), skrevet et debattinnlegg om sykelønn og smitte
PLATON er Norges største samfunnsfaglige klimaforskningsprosjekt og skal hjelpe politikere og næringsliv i arbeidet med å gjøre Norge til et lavutsslippsamfunn.
Prosjektet er et sammarbeid med seks forskningsinstitusjoner og tredve brukerpartnere.
Udviklingen i de europæiske landes testaktivitet under genåbningen tyder på, at flertallet nu arbejder mod at bekæmpe eller ligefrem udrydde virus.
Frisch stipendiat Asbjørn Andersen har sammenlignet europeiske lands korona-strategi ut i fra testaktiviteten.
Å sette vilkår for sosialhjelp til unge har tidligere hatt mange positive virkninger, men det er usikkert om ytterligere krav har samme virkning i dag.
Øystein Hernæs har en artikkel på Stat & Styring om temaet.
Elisabeth Fevang, Simen Markussen og Knut Røed har publisert en rapport om Gråsoner i arbeidsmarkedet og størrelsen på arbeidskraftreserven.
Basert på tilnærmet sanntids registerdata undersøker vi hvem som i størst grad ble rammet av den første oppsigelses- og permitteringsbølgen under koronakrisens første uker. Vi undersøker også hvem som har vært mest eksponert for smitterisiko gjennom arbeid med samfunnskritiske funksjoner med stor grad av fysisk nærhet til andre mennesker. Vi avdekker markerte sosiale gradienter både i risiko for oppsigelse og permittering, og det er arbeidstakerne med de laveste inntektene og den svakeste husholdningsøkonomien som er mest utsatt. For menn finner vi en lignende sosial gradient i omfanget av samfunnskritisk risikoarbeid, mens det for kvinner er arbeidstakere med middels inntekter som er mest eksponert for smitterisiko.
-> English article: NBER Working Papers No 27131
Vedlegg:
-> Oversikt over samfunnskritiske yrker i data brukt i artikkelen
-> Oppdatering av figurer og tabell med data fra datautlevering 20. april.
En oppdatert analyse av permitteringer og oppsigelser i Norge 1.- 19. april 2020.
Norge, Sverige og Danmark har håndteret coronaepidemien vidt forskelligt. Der er egentlig tale om et historisk eksperiment.
Frisch stipendiat Asbjørn Andersen sammenligner situasjonen i Sverige, Danmark og Norge.
Hyttekommuner opplever vesentlig økt pågang til legevakt i helger og ferier sammenlignet med andre kommuner. Økningen stammer først og fremst fra pasienter bosatt i andre fylker. Når vi sammenlikner hyttekommuner med andre små kommuner viser analysen at legebesøket er vesentlig høyere i helger og ferier i vintermånedene, spesielt i påskeferien. Vi finner ikke tilsvarende økt pågang til legevakt i langhelgene i mai. For kommunene med fjellhytter er det noe høyere legevaktbesøk fra personer utenfra i sommerferien, mens hyttekommunene langs sjøen ikke har tilsvarende økning i pasienter fra andre fylker i sommermånedene.
Simen Markussen og Oddbjørn Raaum (Frisch)
I løpet av de siste to ukene har de registrert ledige i Norge økt fra 2,3 til 10,4 prosent av arbeidsstyrken. Mer enn 270 000 personer er kastet ut i ledighet, de aller fleste i form av permittering. Nå foreligger en analyse av hvem som mistet arbeidet gjennom krisens første uker, med utgangspunkt i søknader om dagpenger. Den viser at arbeidsledigheten nå rammer bredt, men at det likevel er en klar overrepresentasjon av personer med lav inntekt, lav utdanning, og begrensede økonomiske ressurser.
I programmet «Desse dagar» på NRK P2 søndag 15. mars, ble framtidige folkevandringer som følge av klimaendringer diskutert. Snorre Kverndokk var med i programmet, og forklarte blant annet mekanismene som kan føre til klimamigrasjon:
-> https://radio.nrk.no/serie/desse-dagar/KMTE83009020/15-03-2020#t=7m55s
I forbindelse med utgivelse av papirversionen av artikkelen Television, Cognitive Ability, and High School Completion ble Øystein Hernæs intervjuet.
Simen Markussen innledet på NHOs Årskonferanse og foreslo nye og sterkere virkemidler for økt inkludering og sysselsetting.
Også verdens rikeste land må prioritere, og vi trenger kunnskap om hva som virker. Da kan eksperimenter være nyttige.
Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år bidrar til bedre oppfølging, men langt fra for alle, viser en ny rapport. Konstruktiv og tilpasset aktivitet er fortsatt en utfordring.I en kronikk på KommunalRapport skriver Øystein Hernæs om funnene i raporten "Aktivitetsplikt for unge mottakere av sosialhjelp: Delrapport 1"
I tiden etter 22. juli 2011 falt sykefraværet i forhold til resten av landet i kommunene som ble hardest rammet av angrepene. Spesielt sterkt var fallet hos «generasjon Utøya».
I en kronikk på KommunalRapport skriver Øystein Hernæs om funnene i raporten "Going Through Hell - Increased Work Effort in the Aftermath of Terrorism in Norway"
-> Internasjonal artikkel i Scandinavian Journal of Economics
Nyeste versjon: Immigration and Social Mobility
Rapport: IZA DP No. 11904 Immigration and Social Mobility
Utviklingen går feil vei for dem som er oppvokst i de fattigste hjemmene – mye fordi de ikke er i arbeid. Forklaringen er hovedsakelig innvandringen.
I en kronikk i DN omtaler Simen Markussen funnene i rapporten "Immigrasjon og sosial mobilitet".
Se også debatt på Tidskrift for samfunnsforskning, under SYMPOSIUM: INNVANDRING OG SOSIAL MOBILITET
