Skader formuesskatten norske arbeidsplasser?

En ny utredning viser at bedriftseierens formueskatt ikke har en negativ effekt på arbeidsplasser og investeringer. Snarere tvert imot.

oppdrag for Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har Simen Markussen (Frischsenteret), Knut Røed (Frischsenteret) og Marie Bjørneby (Skatteforsk, NMBU)  analysert virkningene av formuesskatt, med særlig fokus på små og mellomstore bedrifter. Formålet med analysen har vært å «bidra til en mer empirisk og faglig fundert debatt om formuesskatten». Den ferdige rapporten ble levert til departementet 14. september 2020.

Artikkelen Does the Wealth Tax Kill Jobs?  er tilgjengelig som working paper (IZA DP No. 13766), og kan lastes ned her: http://ftp.iza.org/dp13766.pdf

Del 1  av rapporten levert til Departementet - En norsk oppsumering

Globalt er det en økende interesse for formuesskatt, både av hensyn til omfordeling og å sikre inntekter til staten. Debatten har blitt særlig aktualisert i etterkant av korona-utbruddet, både på grunn av størrelsen på de offentlige krisepakkene og den økende ulikheten som følge av pandemien.

I den nye studien undersøkes det hvordan sysselsetting og investeringer i små og mellomstore, nært eide foretak påvirkes av at eieren betaler formuesskatt. For å studere dette brukes norske registerdata og en rekke endringer i formuesskattereglene i perioden 2007 til 2017 som innebar både endringer i sats, bunnfradrag og skattemessig verdsettelse av ulike eiendeler.

Resultatene gir ingen støtte for å hevde at eierens formuesskatt i gjennomsnitt rammer investeringer og sysselsetting i disse foretakene. Tvert imot er hovedresultatet fra analysen at økt formuesskatt for majoritetseiere i nært eide, små og mellomstore foretak i gjennomsnitt bidrar til å øke sysselsettingen i den virksomheten de eier. Parallelt til dette viser analysen at økt formuesskatt i gjennomsnitt reduserer størrelsen på eierens uttak av utbytte og lønn fra selskapet. Analysen finner ingen effekter av formuesskatten på foretakets investeringer i fysiske driftsmidler (maskiner mv.).

Den positive effekten på sysselsetting forklares med en «omplasseringseffekt», det vil si at formuesskatten gir insentiver til å investere i eiendeler som reduserer den skattbare nettoformuen. Unoterte foretak er generelt lavt verdsatt. Spesielt vil det være lønnsomt å investere i «humankapital» (ansatte), ettersom humankapitalen i unoterte foretak ikke inngår i skattemessig formue hos eier. Insentivene til slik omplassering avhenger av formuesskattesatsen. Redusert formuesskattesats kan dermed antas å føre til redusert sysselsetting i disse foretakene.

Blant eierne med svakest personlig likviditet (hvor formuesskatten overstiger 10% av eiers likvide midler, noe som gjelder om lag 10% av eierne hvert år), finner analysen imidlertid indikasjoner på negative sysselsettingseffekter av formuesskatten. Disse eierne er blant annet kjennetegnet ved at de i gjennomsnitt har høyere formue og en større andel av formuen plassert i unoterte aksjer, sammenlignet med de øvrige majoritetseierne. Foretaket de eier har i gjennomsnitt større overskudd og mer likvide midler enn øvrige små og mellomstore, nært eide foretak.

Publisert 5. okt. 2020 11:31 - Sist endret 6. okt. 2020 11:18